For første gang på 28 år var Norge klare for fotball-VM. Et øyeblikk en hel nasjon hadde ventet på. Selv om kampene ble spilt på den andre siden av Atlanteren, skulle følelsen av å være til stede være like sterk hjemme i Norge. Gjennom Fotballfesten ble Ullevaal Stadion og Frogner Stadion forvandlet til møteplasser der tusenvis av supportere kunne dele spenningen, forventningene og fotballgleden.
En folkefest på hjemmebane
Det er noe helt eget med å oppleve fotball sammen. Spenningen før avspark, jubelen når ballen treffer nettet og følelsen av å være en del av et publikum som lever seg inn i hvert eneste øyeblikk.
Det var nettopp denne følelsen Fotballfesten ønsket å skape. Ullevaal Stadion ble fylt med storskjermer, livemusikk og underholdning som bygget opp stemningen lenge før dommeren blåste i gang kampen. Med opptil 35 000 supportere samlet på én arena ble hver kamp mer enn bare en fotballkamp. Det ble en opplevelse man delte med tusenvis av andre.
Fra fotballstadion til livearena
Bak de store øyeblikkene ligger det alltid et omfattende arbeid. Å forvandle en fotballstadion til en levende fanarena på bare noen få dager krevde presisjon, kreativitet og et tett samarbeid mellom mange mennesker.
For Liwlig handlet det om å skape en helhet der scene, lyd, lys, artister og storskjermer spilte sammen. Alt skulle bygge opp under den samme opplevelsen, fra de første supporterne kom inn på arenaen, til siste fløytesignal.
Med mellom 10 og 40 artister og medvirkende per kamp ble det skapt et show som samlet publikum og løftet energien på stadion. Samtidig sørget et dedikert produksjonsteam for at alt fungerte sømløst, kamp etter kamp.
Mer enn 90 minutter fotball
Noen opplevelser handler om langt mer enn det som skjer på scenen eller banen. De handler om menneskene som samles, forventningene som bygges og øyeblikkene som blir til felles minner.
Fotballfesten ga tusenvis av supportere muligheten til å oppleve et historisk mesterskap sammen. For Liwlig handlet oppdraget om nettopp dette: å skape rammene som gjør at mennesker ikke bare ser en begivenhet, men kjenner at de er en del av den.
